Protesterer mot å vurdere riving

Grand Hotell, Hellesylt vart bygd 1903, påbygd i 1908 og modernisert med ei tredje høgd i 1937. Det hadde då plass til 45 nattgjestar. Dei siste åra har hotellet ikkje vore i drift.

 

Diskusjonen om Grand Hotell på Hellesylt si framtid er delte. Her er eit ope brev www.hellesylt.info har fått tilsendt frå Fortidsminneforeningen Sunnmøre Lokallag v/leiaren.

 

Åpent brev                                                                                                                                                Ålesund, 16.4.2018

 

Grand Hotel Hellesylt: Det er ingen skam å snu

Fortidsminneforeningen Sunnmøre Lokallag ønsker å protestere mot at man i det hele tatt vurderer å rive Grand Hotel på Hellesylt. Vi støtter helt og fullt Fortidsminneforeningen sentralt i dette og artikkelen som ble publisert på foreningens nettside og som har vært lest av mer enn 17 000 personer på få dager.

Det er imidlertid vanskelig å protestere mot noe som egentlig bare er rykter. Det er ikke levert inn noen søknader, saken er ikke blitt diskutert i det lokale kommunestyret, fylkeskommunen har ikke mottatt noen sak til vurdering.

Det er ikke tvil om at hotellet er et viktig kulturminne. Men vi ber partene i den fremtidige saken, lokalsamfunnet, reiselivsaktører både lokalt og nasjonalt, om å vurdere hvor mye annet som også vil gå tapt hvis dette hotellet forsvinner.

Et slikt hotell forteller om tider da norske fjorder var en attraksjon for hele Europas elite. Det forteller om et folk som tar vare på sine tradisjoner. Å rive et slikt hotell vil kunne forringe hele områdets verdi som turistattraksjon. Det er mye stedsidentitet i et gammelt ærverdig hotell.

Fortidsminneforeningen er ikke i mot ny, god arkitektur. Slike bygninger kan bli fremtidens kulturminner. Men må det nye hotellet stå akkurat der? Og hvis Flakk-gruppen ikke ønsker å renovere hotellet, ville det ikke være mer ansvarsfullt å selge det der det står?

Våre gamle bygninger står nesten alltid på de mest attraktive tomtene. Våre forfedre visste å velge seg den beste utsikten og de beste solforholdene. Og byer og tettsted har jo naturligvis vokst rundt de eldste bygningene. Å rive de eldste bygningene bare for å få tilgang til tomten er som å rive ut hjertet av lokalsamfunnet. En slik rivning skaper dessuten en farlig presedens. Hva står for tur neste gang?

Hvis noen skulle mene jeg bruker sterke ord, vil jeg nevne historien om Hardanger Hotel i Odda, som var ett av Europas største og flotteste trehotell i sveitserstil. Også i dette tilfellet sa man at det var fullt av råte, noe som skulle vise seg å ikke stemme.

Undertegnede har bodd to år i Odda, og har ikke truffet en eneste person som ikke sørget over tapet av denne bygningen. Som Jan Gravdal forteller i sin blogg fra 2011: «Med en stemmes overvekt gjorde de et vedtak i kommunestyret som det har aldri vært angret mer på. Til nå.  Fortsatt gråter oddingene for Det gamle rådhus» (hotellet ble brukt som rådhus før det ble revet).

Når en bygning først er revet er det ingen vei tilbake. Ønsker politikere, næringslivsaktører og andre involvert i denne saken å være kjent for ettertiden som de som hadde ansvaret for at Hellesylt tapte ett av sine viktigste landemerker?

Vi stoler på at fornuften vil seire.

 

Vennlig hilsen

Jorunn Monrad

Styreleder Sunnmøre Lokallag

 

 

 

 

 

 

 

Fredrik Stadheim

Fredrik Stadheim

Fredrik Stadheim. epost: fredrik@hellesylt.info Telefon: 900 83 380